Monarki - en anarkronisme |  | 
I 2014 er den norske grunnloven 200 år. Vår grunnlov er verdens nest eldste, bare den amerikanske er eldre. Dette betyr at eventuelle grunnlovsendringer må fremmes i inneværende stortingsperiode, om de skal tre i kraft innen 2014. Vår grunnlov er i stadig endring. I snitt har det blitt foretatt en grunnlovsendring per stortingsperiode.i Likevel er det to påtrengende endringer som til nå ikke er gjennomført: avskaffelsen av statens offentlige religion og avskaffelsen av monarkiet. Denne artikkelen tar for seg den siste av de to. Tekst: Øyvind Tronier Halvorsen Foto: Flickr
Les mer … Legg til ny kommentar
Miljø, utenrikspolitikk og høyesterett | |
Ja takk til samboerlov! | |
Tre av fire har i dag erfaring fra å leve i et samboerforhold. Burde lovgiver ta ansvar for å forbedre og tilgjengeliggjøre rettstilstanden for disse? Tekst: Caroline Elisabeth Flaaten og Bojana Stankovic, Juss Buss. (Ved en feiltakelse kom ikke Flaatens navn med som tekstforfatter i papirutgaven av Stud.Jur.) |
Med blogg og gitar | |
 Av frykt for å ende opp som lærer, valgte Olav Torvund etter hvert å studere juss.
Nå er han professor i formuerett og rettsinformatikk, og sitter i fjerde etasje på Domus Nova.
Tekst: Ella V. Brenden, Kate Nystedt og Nathalia Kaldal Foto: Mathias Bjornes
En rettslig tvangstrøye | |
Vi lever i et samfunn som i økende grad er gjennomregulert og lovstyrt. Finnes det et punkt hvor summen av de små innsnevringene av vår personlige autonomi fratar oss noe verdifullt, nemlig friheten til å trå feil? Tekst: Johan Wibye EMD -en domstol i endring | |
Den 14. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettskonvensjonen vil føre til en langt mer effektiv saksbehandling i menneskerettsdomstolen. Ytterligere reformer er også på gang. Tekst: Stian Øby Johansen
Bare Arne | |
Tekst: Karen Cecilie Ruud Arne Fliflet er Stortingets vakthund overfor forvaltningen. Han kan mer enn bare å være Sivilombudsmann. Foruten å ha representert staten ved Landbruksdepartementet i Isene-saken og blitt utnevnt til kommandør av St. Olavs orden, er han en kløpper til å fortelle gode historier. På kontorveggen henger et bilde av den første Sivilombudsmannen, høyesterettsdommer Andreas Schei. Fliflet sier at Schei la det solide grunnlaget for den sivilombudsmannsordningen vi har i dag.
Milliardtabben | |
Tekst: Cato Løwer og Simen Søgaard Etter den tidligere rederiskatteordningen av 1996 ble ikke skatteplikt utløst før utbytte ble tatt ut eller rederiene flyttet ut av landet. Ordningen var imidlertid ikke lenger spesielt gunstig i internasjonal sammenheng. Derfor ønsket Regjeringen en ny skatteordning for å hindre massiv skatteflukt til utlandet. Resultatet var rederiskatteordningen av 2007. Denne innebærer at rederiene i fremtiden blir nullskatteytere (med unntak av tonnasjeskatt), forutsatt av at de «gjør opp regningen» for tidligere pådratt latent skatteplikt. I overgangsordningen er det bestemt at to tredjedeler av de uskattede midler skal komme til beskatning med minst 10 prosent per år. Den resterende tredjedelen er (politisk korrekt) skattefri så langt 28 prosent benyttes til miljøformål. Spørsmålet for Høyesterett var om overgangsordningen var i strid med Grunnloven § 97. Sliten luksus? | |
Rt. 1920 s. 884 «Continental I»
Tekst: Mathias Bjornes
Foto: Eugenia Blücher, Flickr 
Vi står foran inngangen til Hotel Continental og Theatercafeen i Stortingsgaten midt i Oslo sentrum. Bygningen oser av tidligere generasjoners pomp og prakt, samtidig som ufyselige nyvinninger som dataskjermer og en helt klart kommersiell drift har sneket seg inn. Rekesmørbrødene koster 115 kr, og en natt i et av Continentals gemakker tilsvarer omtrent en halv årslønn. Tingenes tilstand er dermed som forventet av et fem-stjerners hotell. Dette er nok det eneste stedet i Norge hvor kelnerne tjener opp mot 700 000 kr i året. Det samme kan nok ikke sies om alle som besøker hotellets lokaler, og den tilhørende Theatercafeen. Man finner riktignok mange fra Norges finansielle, politiske og kunstneriske elite luskende rundt i bygningen, men klientellet kan grovt deles inn i to kategorier. For det første har vi de som faktisk er noe. Ryktene skal ha det til at en millionavtale ble inngått på en av kafeens servietter, og Viggo Hagstrøm svinger nok innom dann og vann. For det andre har vi alle de som tror de er noe. En tur rundt i Continental-komplekset gjør det tydelig at det er disse det er klart flest av.
- Ditt Ludder! | |
Rt. 1983 s. 1268 «Ludder-kjennelsen»
Tekst: Andreas Hjetland og Einar Kismul Foto: Flickr  Den kvinnelige A (heretter «Anne») lunter fra puben der hun nettopp har konsumert 2-3 halve kalde på knappe timen (kvinnelig NM-rekord? - red.anm.). Neste stoppested - rutebilstasjonen. Etter henne følger kvinnen C og mannen D (heretter «David», som er svært bedugget). De kaller henne ufine adjektiv, deriblant «tjukk». «Anne» prøver å unngå dem, og øker tempoet fra lunting til rask gange. «David» tar henne igjen, og fyrer videre av sitt arsenal av ukvemsord. Dette resulterer i et basketak, der «Anne» er dominant. Mens håndgemenget pågår samles det en mobb rundt 80-tallsgladiatorene. B (heretter «Britt») bryter bestemt inn i det bråkete bakgate-basketaket (bra «Britt»! - red anm.). «Britt» er raus med fredsmeglende uttrykk som «slutt!» og «kutt ut!», noe «Anne» i kampens hete oppfatter som utsagnet «Ludder». «Anne», som allerede er blitt grovt trakassert, lar seg ikke «pille på nesen» og skubber «Britt» unna. Skubbet fører til at «Britt» faller, og slår hodet, og våkner opp først i sykesengen.
«Anne» ble ilagt et forelegg for legemsbeskadigelse og fylleræl, jfr. henholdsvis straffeloven § 228 og løsgjængerloven § 17. Dette syntes «Anne» var fryktelig urettferdig. Hun trodde vitterlig at hun ble kalt ludder, selv om dette ikke var tilfelle. Sandnes herredsrett var helt enig, og hun ble frifunnet. Saken kom opp for Høyesterett, da påtalemyndigheten, ved statsadvokat Lars Frønsdal i spissen, anket herredsrettens avgjørelse.
Kjør med Arve til Høyesterett | |
Rt. 2006 s. 293
«Arves trafikkskole» Tekst: Henrik Møinichen
Foto: Eugenia Blücher  Det er ikke så lett å få øye på Arves trafikkskole, fordi den nå er en del av Tåsen-Bjølsen Trafikkinstitutt. Lokalene i Maridalsveien 264 rommer et trafikkskolefellesskap, hvorav kun Arve Nilsens enkeltmannsforetak stolt kan vise til en seier i Høyesterett. Stud.Jur.s utsendte var fascinert av saken, så vi dro for å høre litt mer om trafikkskolen med én ansatt og én bil, som vant mot den store Staten.
Nr.6/09: Villa$trøk Ve$t | |
Rt. 2008 s. 362 "Strøkservitutt"
Tekst: Simen Søgaard
Foto: Simen Søgaard og Mathias Bjornes På Vinderen i Oslo er det godt å leve. De fleste husstander har tre biler, tre mål have, tre svømmebasseng, tre hytter, tre millioner på julegavebudsjettet og tre ekteskap bak seg. De ærverdige trevillaene er ikke bare symbol på hvor mange kvadratmeter man kan presse under ett tak, men også symboler på penger og makt. På Vinderen bor nemlig store deler av Norges finans- og næringslivselite. Barna deres har dollartegn på skolegenseren og klasseturene går gjerne til New York eller Singapore. Til og med professor og voldgiftsdommer Viggo Hagstrøm bor på Vinderen. Det er alt i alt et noe lukket lite samfunn hvor gresset er grønt og nyklippet, og de hvite plankegjerdene alltid er nymalte. Det meste er rett og slett perfekt. Ingen gode vinderenborgere kunne vel tenke seg at idyllen en dag skulle sprekke. Snart skulle noe forferdelig skje, noe som ville sette Vinderens gode navn og rykte på spill!
Nr.5/09: Mobilmareritt - Rt. 2007 s.1274 | |
 Knuser: Jakob Lindholm Mobiltelefonen er blitt et nyttig hjelpemiddel for folk flest, og mange vil gå så langt som til å hevde at den er uunnværlig for å ta del i et alminnelig liv i dag. Siden GSM-nettverket kom i 1993, har salget økt enormt. Men salg av mobiler kan dessverre av og til by på problemer. Den 11. desember i 2003 gikk Hild Janne Pettersen Dolven til innkjøp av en Nokia 6100 for 2 525 kroner. Lite visste hun om at akkurat det kjøpet skulle munne ut i et sentralt prejudikat innenfor kjøpsretten og bidra til å løse et interessant lovtolkningsspørsmål.
|
